A break from Heavy Metal...

Jeg er glad jeg bare har to føtter. I går fikk jeg fjernet metallpinnen i fot nr 2. I dag har det gjort vondt i foten, jeg har trøstespist smertestillende og har derfor ikke hatt helt bakkekontakt. Gårsdagens nedtur var at verken ortopeden eller jeg var helt fornøyd med fjorårets operasjon, og det må kanskje gjøres opp igjen. Bare tanken på to måneder til med gipset fot får meg til å grøsse...

Det var dagens surmuling. Lov når man har vondt? Som terapi har jeg jobbet med min Red Jane i dag.

I am really glad that I only have two feet. Yesterday the surgeon removed the metal in my right foot. Today it hurts, I have been munching painkillers and therefore I have been somewhat floating. It was a real downer that neither the surgeon nor I were happy with how the one foot became after last years surgery, and we might have to redo it. Just thinking about two more months with my foot in a cast makes me cringe...

That was more than enough grump. Are we allowed to be grumpy when we hurt? As therapy, I have worked on the Red Jane.

Blokken over, D-8, var en grei blokk, med kun applikasjon. Så lenge vi plasserer bitene som skal applikeres slik at alt kommer på riktig plass blir det bra.
Blokken under er B-7. Her har jeg fulgt fremgangsmåten til That Quilt.
Den viste seg å være ganske omfattende og komplisert. Tror jeg ville gjort det på en enklere måte hvis jeg skulle gjøre den om igjen :-)

The block above, D-8, was an easy block with just applique. As long as the pieces are placed corrrectly, it will look ok.
The block below is B-7. I followed the tutorial at That Quilt. It turned out to be rather complicated. If I were to do this over again, I would probably choose an easier way :-)