To the top of the hill...

Hytta vi har leid ligger i et stille og rolig strøk, et godt stykke fra travle veier og trafikk. Landeveien som går rett forbi minner meg om scener fra svenske filmer der det kommer en koselig landstryker luffende med hunden sin traskende etter :-). Omtrent som vi er 50 år tilbake i tid. Her er det godt å være, bare sitte og gjøre ingenting, lese og sy. Og gå tur med hundene.

The cabin we have rented lies in a quiet place, far from busy roads and traffic. The country road next to the cabin reminds me of scenes from old Swedish films where a jolly old tramp comes walking with his dog tagging along :-). Almost like we are 50 years back in time. This is a good place to be, we sit and do absolutely nothing, read a book and sew. And go for walks with the dogs.

I dag har vi gått tur i Ramsvik naturreservat, og har sannsynligvis brutt noen svenske lover... Ikke lov å la hunder gå løs i reservater :-(

Today we went for a walk in Ramsvik nature reserve, and have probably broken some Swedish laws... Not allowed to bring dogs without a leash :-(

Som det fjellelskende folkeslag vi er, så ville vi opp på toppen. Den høyeste kollen her er 58 m over havet. Barnemat, tenkte vi. Dette ser da enkelt ut :-)
... trodde vi...

As we Norwegians are a mountainloving people, we wanted to get up on the top. The highest hill here is 58 m above sea level. Piece of cake, we thought. This will be easy :-)
...little did we know...

I steden for en enkel sti oppover var det kampesteiner og dype sprekker. Jack hoppet elegant som en annen fjellgeit, og imponerte stort. Lille Skip var for en gangs skyld litt redd, og måtte bæres enkelte steder.

In stead of an easy path there were large boulders and deep crevices. Jack impressed us much, he jumped like a mountain goat and was very elegant. Skip, being young and little, was a bit scared and had to be carried every now and then.

Andre steder var det lettere å gå. Og det ser da ganske bratt ut, gjør det ikke!

Some places were easier. It does look quite steep, doesn't it!

Utsikten var det ikke noe å si på. Det blåste ganske bra på toppen, og seilbåtene på havet utenfor hadde god fart.

The view was breathtaking. It was quite windy up there, and the sailboats on the sea below made good speed.

Opp og ned samme vei, jeg gikk og fabulerte om at det var asfaltert sti på baksiden...men nei.
Men ned måtte vi, og gikk til standen for å høre på bølgene. Hundene var lykkelige over å finne både tang og pinner de kunne tygge på.

Up and down the same way, I was hoping there would be a paved path on the back side... But alas, no!
We had to get down, though, and went to the beach to listen to the waves. The dogs were happy to find seaweed and sticks they could chew on.

Til slutt - Skip fikk hilse på noen innfødte. Litt skummelt var det nok med sånne store "hunder". Da var det godt å ha matmor i nærheten :-)

At the end, Skip got to say hello to some of the natives. It was a bit scary with these huge "dogs" and he felt safe having his mummy close by :-)